Google melder at prototypesatellitten i Project Suncatcher, skutt opp 1. oktober, har levert sitt første svar: den åpne modellen Gemma 4 kjørte på en TPU av datasenterklasse om bord og skrev et haiku om å være i verdensrommet, som ble lastet ned da satellitten passerte bakkestasjonen på Svalbard. Google kaller det det første AI-svaret noensinne fra en datasenter-TPU i bane. Ifølge TechCrunch har satellitten fire TPU-er, men strømbudsjettet på om lag 1 kW gjør at bare én kan kjøres om gangen, i rundt 20 minutter. Neste steg er tester av varme og stråling, og to sammenkoblede satellitter i 2027. Sundar Pichai delte nyheten, og Elon Musk svarte «Cool». Dette er en tidlig teknisk test, ikke drift.
OpenAI har samlet sine personvern- og sikkerhetstiltak for bedrifter under navnet Private Intelligence, utviklet «i tett samarbeid med noen av våre største kunder». Pakken består av Zero Data Retention (prompter og svar lagres ikke etter behandling) for kvalifiserte API-arbeidsflyter, Private Inference i forhåndsversjon, som bruker konfidensiell databehandling for å beskytte data mens modellen kjører, og en erklæring om at kunden eier inn- og utdata. OpenAI skriver også at kunden bestemmer hva agenter får tilgang til, hvilke handlinger de kan utføre og når de trenger godkjenning. Flere av løftene gjelder bare «kvalifiserte» arbeidsflyter, og OpenAI oppgir verken kunder, priser eller når Private Inference blir allment tilgjengelig.
Den amerikanske cybersikkerhetsmyndigheten CISA har lagt GitLab-sårbarheten CVE-2026-97229 (CVSS 10,0) til katalogen over aktivt utnyttede sårbarheter. Feilen er et heltallsoverløp i GitLabs kompilator for regulære uttrykk og kan la en uautentisert angriper kjøre vilkårlig kode på GitLab-serveren via et spesiallaget regulært uttrykk i en CI/CD-konfigurasjon. Rettet versjon er GitLab CE/EE 19.4.2, 19.3.5 eller 19.2.8. Shadowserver ser nesten 2 800 internetteksponerte GitLab CE-instanser. CISA la samtidig til to Ivanti Connect Secure-sårbarheter som kan kjedes. Dette er GitLabs tredje kritiske sårbarhet denne måneden.
Dagen etter kvartalstallene kunngjorde Cognizant en «OpenAI Frontier Capability Group» med mer enn 25 000 medarbeidere som skal levere OpenAI-produkter som Codex og ChatGPT til kunder. Enheten starter med tre områder: AI-basert programvareutvikling med Codex, modernisering av eldre systemer (fra reversering av stormaskinkode til skybasert kode) og agentisk kundeservice innen salg, service og support. Cognizant sier at ingeniører gjennomgår alle vesentlige beslutninger, og at selskapet først bruker OpenAI i egen salgs- og kundeoppfølging. Dette er en pressemelding om organisering, ikke målte resultater.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har sendt EUs endringsforordning til KI-forordningen («digital omnibus om KI») på høring, med frist 11. desember 2026. Endringene skal gjøre det enklere for mindre virksomheter å etterleve reglene, klargjøre deler av regelverket, utvide adgangen til testing og eksperimentering, og gi mer forberedelsestid ved å utsette når reglene om høyrisikosystemer skal gjelde. Grunnstrukturen og kravene til sikkerhet og grunnleggende rettigheter står fast. Departementet foreslår ingen endringer i gjeldende norsk regelverk nå, men endringene skal vurderes i arbeidet med den nye KI-loven. Digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen sier målet er å styrke innovasjon og konkurransekraft, særlig for små og mellomstore bedrifter.
Capgemini hevet fredag vekstmålet for 2026 til 9,0–9,5 prosent i faste valutakurser, etter at omsetningen i tredje kvartal steg 12 prosent til 6,07 mrd. euro. Ordreinngangen økte 3,4 prosent til 5,40 mrd. euro. Konsernsjef Aiman Ezzat sier etterspørselen nå konsentrerer seg om å bygge om kundenes datasystemer slik at virksomheten kan ta i bruk AI. Veksten var størst i Storbritannia og Irland (25,2 prosent) og Nord-Amerika (18,3 prosent). Reuters kaller det det sterkeste signalet så langt om at AI-kappløpet blir til kontrakter for Europas etablerte konsulentselskaper. Dette er rapporterte regnskapstall.
San Francisco-oppstarten Tau Robotics tilbyr husvask med to Unitree G1-baserte humanoider per besøk, som abonnement for inviterte kunder. Ifølge selskapets vilkår og omtaler overvåkes robotene av en menneskelig operatør som kan ta over styringen, og besøkene tas opp. Nåværende vilkår oppgir 50 dollar per robottime (tidligere 30 dollar). Selskapet bruker driften til å samle data for å trene AI-modellene. Dette er en betalt tjeneste, men robotene er fjernstyrte eller assistert av mennesker, ikke autonome.
Elon Musk skrev natt til fredag på X at Neuralinks første produkt heter Telepathy og lar brukeren kommunisere med datamaskiner eller mennesker bare ved å tenke, og at «utgangsbåndbredden vil langt overgå raskeste tale eller skriving om noen år». Det andre produktet, Blindsight, skal gjøre det mulig også for helt blinde å se; Musk sier det er klart ingeniørmessig og venter på godkjenning fra myndighetene. Postene kom etter at Neuralink viste fram funksjoner fra et 72-timers hackathon med en deltaker i studien for gjenoppretting av tale. Påstanden om Blindsight er Musks egen og ikke dokumentert med kliniske data.
Kinesiske X-Era AI har publisert E0.5, en verdens-handlingsmodell som bygger på en 3D-grunnmodell i stedet for en videomodell eller språk-bildemodell. Under trening må modellen forutsi dybde, punktskyer og kameraposisjon slik scenen vil se ut etter neste handlingssekvens, og handlingene genereres fra de samme egenskapene. I simulatoren RoboTwin 2.0 oppgis 89,9 prosent suksess i rene og 50,1 prosent i randomiserte scener uten robotdata-fortrening. På ekte roboter (AgileX Piper og humanoiden Zerith H1, 10 forsøk per oppgave og innstilling) oppgis 85 og 88 prosent gjennomsnittlig suksess etter fortrening på AgiBot World, over pi0.5 i samme oppsett. Forhåndspublikasjon på arXiv, kode på GitHub og sjekkpunkt på Hugging Face; ikke uavhengig evaluert.